|
1. |
|
|
|
|
Al jorn del judici
parrà qui haurà fayt servici.
|
|
2. |
|
|
|
|
1. Un rey vendrà perpetual
del cell que hanc may no·n fon aytal;
en carn vendrà certanament
per far del segle juga[ment].
2. Mas del judici tot enans
vendrà una signa molt gran:
la terra gitarà sudor
e·stremirà de gran pahor.
3. [Aprés s’esbendirà molt] fort,
serà semblan de greu conort;
e mostrarà ab crits e ab trons
les infernals confusions.
|
|
3. |
|
|
|
|
4. |
|
|
|
|
4. Un corn [adesús] sonarà,
qui tot lo món despertarà;
la luna e lo sol s’escurirà,
nulla stela no luÿrà.
5. F och del cell avallarà ardent,
e soffre qui és molt pudent;
[cel, e terra, e mar, tot perirà]
e tot quant és destruhirà.
|
|
5. |
|
|
|
|
Al jorn del judici
parrà qui haurà fayt servici.
|
|
6. |
|
|
|
|
6. L ladonchs no·y haurà hom talent
de riquesa ne d’aur ne d’argent,
sinó solamén de murir,
e dels seus peccats [pened]ir.
|
|
7. |
|
|
|
|
Al jorn del judici
parrà qui haurà fayt servici.
|
|
8. |
|
|
|
|
7. Del [murir seràn tots lurs telens,]
ladonch lus glutiran lurs dens;
no·y haurà hom qui no plor,
tot lo món jaurà en tristor.
|
|
9. |
|
|
|
|
8. L los puygs e·ls plans seran eguals,
[aquí seran los bons e los] mals:
los reys, e·lls comptes, e·lls barons,
qui de lurs fayts retran raysons.
|
|
10. |
|
|
|
|
11. |
|
|
|
|
9. Hanc hom no·ych féu res tan secret,
ne hanc no·s] dix, ne no[·s pensset]
[que a]quí no sia tot clar,
ja res no·y porà hom celar.
10. Augats, senyors, tan grans dolors
que hauran los peccadors:
cels qui en infern entraran,
jamay de[·quí no axiran.]
|
|
12. |
|
|
|
|
13. |
|
|
|
|
11. L los infans qui nats no seran
al ventre de lurs mayres cridaran,
e cridaran tot altament:
Senyor, ver Déus omnipotent.
|
|
14. |
|
|
|
|
12. Senyors e dones qui·ns [ascoltats],
[lo fill de la Verge] reclamats;
qui él nos git a bona sort,
e·ns guart de subitana mort.
|
|
15. |
|
|
|
|
Al jorn del judici
parrà qui haurà fayt servici.
|
|
16. |
|
|
|
|
17. |
|
|
|
|
1. Vi’du me lye, eg kvea kan
um einkvan nytan drengjen,
alt um’n Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.
2. Han la seg ne um joleaftan,
sterkan svevnen fekk,
vakna ‘kji fyrr um trettandagjen,
då folkkji at kjyrkjun gjekk.
Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.
3. Han la seg ne um joleaftan,
no hev ‘n sovi so lengji,
vakna ‘kje fyrr um trettandedagjen,
då fuglane skoke vengjir.
Å de …
4. Han vakna ‘kji fyrr um trettandedagjen,
då soli rann i lie,
då sala han ut flotan folen,
han ville at kyrkjun rie.
Å de …
5. Presten stend’e fyr altari
å les upp lestine lange,
Olav set seg i kyrkjedynni
å tel’e draumane mange.
Å de …
|
|
18. |
|
|
|
|
Ecce stella in Oriente praevisa iterum precedit nos Lucida Hec in quam stella natum demonstrat de quo Balaam cecinerat
|
|
19. |
|
|
|
|
6. Gamle menner og unge
dei gjev’e etti gaum’e,
mæ han Olav Åsteson
tel’e sine draume.
Å de …
|
|
20. |
|
|
|
|
Å de va Olav Åsteson
Som heve sovi so lengji
|
|
21. |
|
|
|
|
7. Eg la me ne um joleaftan
Sterkan svevnen fekk
Vakna 'kji fyrr um trettandagjen
Då fokkji at kjyrkjun gjekk
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev vori meg upp mæ sky
Å neatt mæ havi svarte
Den som vi'mit fotspor fydde
Lær 'kji av bliom hjarta
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev vori meg upp mæ sky
Å ne mæ havsens grunni
Den som vi' mit fotspor fydde
Lær 'kji av bliom munni
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev vori meg upp mæ sky
Å neatt på svarte dikji
Eg hev set at heite helvite
Å ein dell av himmerikji
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev fari ivi vigde vatne
Å ivi jupe dalar
Høyrer vatn, å ser de inkji
Undi jori so mune de fara
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg æ so trøytt å færemo
Å inna so mune eg brenne
Eg høyrer vatn, å fær de inkji
Undi jori so mune de renne
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Inkji neggja soten min
Inkje gjødde min hund'e
Inkji gol dei ottefuglan
De tottest meg vera under
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg va meg i auromheimi
I mange nettar å trå
De veit gud i himerik
Hossi mang ei nau eg såg
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg kan noko av kvòrjom,
Derfy tikjest eg fro
Eg va 1ònge i mòli mòka
Ha eg tott den dauen go
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
|
|
22. |
|
|
|
|
For månen skin'e,
Å vegjine fadde so vie
|
|
23. |
|
|
|
|
Fysste eg va i uteksti
Eg va lònge i mòlli mòka
Sund'e gjekk mi skarlakskåpe
Å neglan av kvòr min fot
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
So va eg meg uteksti
Igjenom den tynnyr-ring
Sund'e gjekk mi skarlakskåpe
Å nevlan av kvòr min fing
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg sleit sund'e, mi skarlakskåpe
I tynnyr-ringjen meg rispa
So kjem dei fram smådrengjine
Å mine fingane felsa
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg sleit sunde mi skarlakskåpe
Igjenom den tynnyrmog'e
Fram kjem adde smaadrengjine
Dei helt undi kvar min fot'e
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Kjem eg meg at gjaddarbrui
Ho heng'e so hågt i vindi
Ho æ òdd me guri slegji
Å saum i kvòrjom tindi
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Ormen høgg'e, å bikkja bite
Å stuten stend midte på leii
TRi æ tingji på Gjaddarbrui
Å adde æ gramme a vreie
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Bikkja bit, å ormen sting
Å stuten stend å stangar
De slepp ingjen ivi Gjaddarbrui
Som fedder domane vrange
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev gjengi Gjaddarbrui
Ho æ både bratt og lei
Vassa so hev eg dei Våsemyran
No æ eg kvitt'e dei
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Va'i so hev eg dei Våsemyran
Der hev 'kje sta'i me grunn
No hev eg gjengji Gjaddarbrui
Mæ rapa mòll i munn.
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg hev gjengji Gjaddarbrui
Å der va krokane på
Men eg totte tyngre dei Gaglemyran
Gud bære den dei skò gå
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
|
|
24. |
|
|
|
|
For månen skin'e,
Å vegjine fadde so vie
|
|
25. |
|
|
|
|
So kom eg meg at vòtno dei
Der isane brunne blå
Gud skaut dei i hugjen min
Eg vende meg derifrå
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Eg va meg i auromheimi,
Ingjen der eg kjende
Berre ho sæle gumor mi
Mæ raue gull paa hendi,
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Surne fòr ivi Grimaråsen
Å surne ivi skålestrònd
Men dei som får ivi Gjaddarhylen
Dei kòme våte fram
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Så tok eg av på vetterstig
Alt på min høgre hònd
Der såg eg meg ti paradis,
De lyser ivi vene lònd
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
Der såg eg att'e gumor mi
Meg mune 'kji bet'e gange
Reis du deg ti brokksvalin
Der skò domen stande.
For månen skin'e
Å vegjine fadde so vie
|
|
26. |
|
|
|
|
27. |
|
|
|
|
Kjem eg meg at pilegrimskyrkjun
Der va meg ingjen mann kjend'e
Berre ho goe gumor mi
Mæ raue gull på hendi
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der kom færi noranti
Å den rei no so kvasst
Fyri rei Grutte gråskjeggji
Alt mæ sit store brass
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der kom færi noranti
De totte eg vera vesst
Fyri rei Grutte gråskjeggji
Han rei på svartan hest
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der kom færi sunnanti
De tottest meg vera best
Fyri rei sakte såle-Mikkjel
Han rei på kvitan hest
I brokksvalin
Der skò domen stande
De kom færi sunnanti
Å den rei no so tvist
Fyri rei sankte såle-Mikkjel
Næste Jesum Krist
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der kom færi sunnanti
Ho tottest meg vera trå
Fyri rei sankte såle-Mikkjel
Å luren undi armen låg
I brokksvalin
Der skò domen stande
.
De va sankte såle-Mikkjel
Han blæs i luren lange
Å no skò adde såline
Fram fy domen gange
I brokksvalin
Der skò domen stande
Men då skolv dei synde-såline
Som ospelauv fy vinde
Å kvòr den, kvòr den sål der va
Ho gret fy syndine sine
I brokksvalin
Der skò domen stande
De va sankte såle-Mikkjel
Han vog i skålevikt
So vog han adde synde-såline
Burt ti Jesum Krist
I brokksvalin
Der skò domen stande
|
|
28. |
|
|
|
|
I brokksvalin
Der skò domen stande
|
|
29. |
|
|
|
|
Eg såg meg einom drengjen
De fysste eg vart ve
Liten småsvein bar han 'ti fangji
Å gjekk i jori ti knes
I brokksvalin
Der skò domen stande
Kjm eg meg at manni dei
Kåpa den va bly
Hass arme sål i dessum heimi
Va trong i dyre ti
I brokksvalin
Der skò domen stande
Kjem eg meg at mònno dei
Dei bar på gloande jor
Gud nåe dei fatike såline
Som flutte deildir i skog
I brokksvalin
Der skò domen stande
Kjem eg meg at bònno dei
Dei støje so hågt på glo
Gud nåe de synduge såline
Ha banne burt far å mor
I brokksvalin
Der skò domen stande
Kjem eg meg at pòdda å òrmen
Dei hòggje kvòrare mæ tanni
De va synduge synskjini
Som hae kvòrare banna
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der møtte eg dei òrmane tvei
Dei bite kvòrare i spori
De va dei synduge syskjenbònni
Som gifte kvòrare på jori
I brokksvalin
Der skò domen stande
Kjem eg meg at Syslehusi
Der va trollkjeringan inne
Dei sto kjinna i raue bloi
De va so tung ei vinne
I brokksvalin
Der skò domen stande
Der æ heitt i helvite
Heitar hell nokon hyggje
Der hengde dei 'pivi ein tjyrukjetill
Å brytja ne-i ein presterygg'e
I brokksvalin
Der skò domen stande
|
|
30. |
|
|
|
|
I brokksvalin
Der skò domen stande
|
|
31. |
|
|
|
|
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjev'e sko
Han tar inkji berrføtt gange
På kvasse heklemog
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjeve ku
Han tar inkji sumlug gange
På håge Gjaddarbru
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjev'e brau
Han tar inkji ræast i auromheimi
Fy hòrske hundegau
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjev'e kònn
Han tar inkji ræast på Gjaddarbrui
Fy kvasse stutehònn
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjeve mat
Han tar inkji ræast i auromheimi
Anten fyr hæ-i hell hat
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
Sæl æ den i føisheimen
Fatike gjeve klæ-i
Han tar inkji ræast i auromheimi
Fyr håge kjellar-bræ-o
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
|
|
32. |
|
|
|
|
Tunga talar
Å sanning svarar på domedag
|
|
33. |
|
|
|
|
34. |
|
|
|
|
Gamle mennar å unge
Dei gjev'e etti gaume
De va han Olav Åsteson
No hev 'en tålt sine draume
Stå upp du Olav Åsteson
Som heve sovi so lengji
|
|
35. |
|
|
|
|
Stå upp du Olav Åsteson
Som heve sovi so lengji
|
|
36. |
|
|
|
|
37. |
|
|
|
|
Al jorn del iudici
Parrà qui haurà fet servici
|
|
38. |
|
|
|
|
Al jorn del iudici
Parrà qui haurà fet servici
|
|
39. |
|
|
|
|
Un rey vindrà perpetual
Vestit de nostra carn mortal
Del cel vindrà tot certament
Per fer de tots lo jutjament
Ans que·l judici no serà
Un gran senyal se mostrarà
Lo sol perdrà la resplandor
La terra tremirà de por
|
|
40. |
|
|
|
|
Aprés se badarà molt fort
Amostrant-se de greu conort
Mostrar-se han ab crits y trons
Les infernals confusions
Del cel gran foc devallarà
Com a soffre molt podirà
La terra cremarà ab furor
La gent haurà molt gran terror
|
|
41. |
|
|
|
|
Aprés serà un fort senyal
D’un terratrèmol general
Les pedres per mig se rompran
Y les muntanyes se fendran
Lavors ningú tindrà talent
De or, riqueses ni argent
Esperant tots quina serà
La sentencia que·s darà
|
|
42. |
|
|
|
|
Al jorn del iudici
Parrà qui haurà fet servici
|
|
43. |
|
|
|
|
De morir serán tots son talens
Sclafirlos han totes les dens
No·y haurà home que no plor
Tot lo món serà en tristor
Los puyts y plans seran yguals
Allí serán los bons y mals
Reys, duchs, comptes y barons
Que de lu[r]s fets retran rahons
|
|
44. |
|
|
|
|
Al jorn del iudici
Parrà qui haurà fet servici
|
|
45. |
|
|
|
|
Aprés vindrà terriblement
Lo Fill de Déu omnipotent
Qui morts y vius judicarà
Qui bé haurà fet allí·s parà
|
|
46. |
|
|
|
|
47. |
|
|
|
|
Los infants qui nats no seran
Dintre ses mares cridaran
Y diran tot plorosament
Ajuda’ns, Déu omnipotent
|
|
48. |
|
|
|
|
Mare de Déu pregau per nos
Pus sou mare dels peccadós
Que bona sentència hajam
Y paradís possehiam
Vosaltres tots qui esco tau
Devotament a Déu pregau
De cor ab gran devoció
Que·ns porte a salvació
|
|
49. |
|
|
|
|
Al jorn del iudici
Parrà qui haurà fet servici
|
Mystical chants between the visible and the invisible: The great ancient mystery chants of Spain and Norway. Ensemble Hirundo Maris presents the enigmatic chants of the Middle Ages, Spain's El cant de la Sibil.la and Norway's Draumkvedet. Both convey profound, apocalyptic visions of the world's end and the dawn of a new era, traditionally sung on Christmas night. This album evokes the mysteries of winter, blurring the boundaries to the otherworld, transporting the listener to mystical realms.
released November 17, 2023
Arianna Savall,
Sopran, Gotic Harp, the Trossingen lyre, the Norwegian Kravik Lyre, singing bowl
Petter Udland Johansen,
Tenor, Hardingfele, Renaissance fiddle
Ian Harrison,
Whistles,Border pipe, bagpipe, Mute cornett, shawm
Sveinung Lilleheier,
Dobro d’Amore
Miquel Angel Cordero
Medieval bass fiddle, violone
David Mayoral,
Percussions, Bells, Santur
Ensemble Vocal de Saint-Maurice,
Conducter, Charles Barbier
